En tidlig lørdag morgen satte jeg meg på toget mot Dombås. En deilig togtur på fire timer. Foran meg ventet fem dager på Dovrefjell og naturopplevelser. Godt oppakket med fotoutstyr og riktig bekledning ble jeg møtt av min guide, Even Hønsen Agerup, ved ankomst kl 1200.
Dette var første gangen jeg skulle begi meg ut på nytt fotobeite. Naturfoto er liksom ikke min greie og jeg var fryktelig spent på hva jeg kunne få til. Særlig om jeg fikk fanget moskus. Den sto høyt på ønskelisten. Even, som er en erfaren naturfotograf og tidligere assistenten til Roger Brendhagen, kommer også fra Nesodden og har bosatt seg på Dovre for å drive guiding for fotografer. Heldige meg som fikk dager en til en med han.
Etter å ha blitt innkvartert på Toftemo turiststasjon, som jeg forøvrig anbefaler på det sterkeste som basecamp for slike turer, hentet Even meg på ettermiddagen for første økt. Det ble en liten tur ut i skogen, litt i høyden i den ene dalsiden der vi varmet litt opp med diverse naturmotiver.
Det ble litt teori om naturfoto, hvordan det fungerer og hva jeg måtte passe på. Også ble det en god personlig samtale. Det var lærerikt og jeg fikk muligheten til å komme i riktig modus. Litt praktisk kamerabruk og justering av innstillinger var også fint å få med seg. Skal jeg klare å fange de riktige motivene må dette sitte i fingrene.
Etter noen timer ute var vi tilbake på Toftemo i 22-tiden, og for meg var det rett i seng. Avtalen var at Even skulle hente meg 0600 dagen etter. Da skulle vi opp på Dovreplatået for å jakte på blåstrupe, storlom og finne mogop. En nydelig blomst. Det ble ikke storlom den dagen, men spurv og blomst ble det. Vakkert. Vi spottet også moskus, men de var for langt unna.
Da klokken nærmet seg 1100 på formiddagen dro vi tilbake til basecamp (Toftemo) og jeg fikk tid til å slappe av, redigere litt bilder og vente på økt nummer to som skulle være med tre andre naturfotografer. Da var det tid for jerpa. En sky fugl som tilhører skogshøns. Men den er en av favorittene innen naturfoto. Fy flate så gøy det var. Vi ventet sikkert en times tid før den dukket opp. Det ble skikkelig action.
Dagen etter var vi på nytt av gårde 0600 og dro opp på platået igjen og nå skulle vi jakte moskus. Etter en times gange/klatring i fjellet kunne Even, etter en liten speidetur komme med gode nyheter, han hadde spottet en okse ikke langt unna. Jeg kjente adrenaline pumpe. Vi trasket av gårde for å finne en god plass på betryggende avstand. Even har også lisens for denne typen guiding. Vi hadde tre stopp for å ta bilder, den siste med lunsj. For en opplevelse det ble. Tenk at jeg kunne komme hjem med moskus på brikka. Etter å ha spist lunsj, som forøvrig alltid smaker best ute, reiste vi tilbake og tok en siesta og litt praktisk gjøremål før vi skulle ut på kveldsøkten.
Even hadde med seg mat til grevlingen, full søppelsekk og ryggsekk med hele brød de hadde fått av en lokal butikk. Vi dro ut til hiet der grevling-Pelle holder til for å legge ut mat slik at grevlingen ble vant til det. Da er det lettere å få gode bilder fra teltene de har satt opp. Grevling sto ikke på programmet denne gang, men det var jo gøy å være med å hjelpe til med å bryte opp brødet og fordele det rundt på bakken. Even har satt opp viltkamera som sender bilder til mobilen så han vet hva som skjer der.
Så kjørte vi på småveiene langs dalsidene på begge sider av Lågen på utkikk etter vilt eller andre motiver. Det ble både elg og rådyr. Følte meg privilegert som fikk oppleve så mye fint.
Jeg begynte å kjenne på at jeg var sliten etter dager hvor jeg måtte opp så tidlig, selv om 0500 ikke er tidlig i denne forbindelse. Fysisk aktivitet og mental konsentrasjon tærer på kreftene.
Det var blitt tirsdag morgen og vi skulle atter en gang på farten 0600. Da skjedde det, Eklund forsov seg. Ikke så mye, men nok til at det ble en litt feil start på dagen. målet var storlom ved et av de store vannene på platået. Vel fremme, rigget vi oss til på samme plassen vi hadde prøvd to dager tidligere.
Med kaffe, kamera og en god jervenduk satte vi oss ned i vannkanten for å vente. Denne fuglen er også en av favorittene blandt naturfotografer og er også en sky fugl. Viktig derfor å være veldig stille og ingen brå beveglser hvis den dukker opp. Det hender den dukker under og flytter seg og da kan man evt flytte på seg inntil den dukker opp igjen. Vel, vi satt der en times tid før TRE stykker dukket opp. Dette er unikt. Fugjen er veldig territorial og jager bort andre som lander i vannet dens. Vi fikk besøk av en hanne med følge av to hunner. Litt spesielt. Denne hannen skulle vise seg å starte en dans for å velge make å parre seg med blant de to hunnene.
Hannen her til høyre i bildet. Den er litt større enn hunnene. Etter å ha svømt så nær som tre fire meter fra oss valgte de å snu og svømme videre etter å ha konstantert av vår storlom ikke var der lenger. Da flyttet vi oss slik at vi kunne fange blåstrupen som holdt til i bjerketrærne bak oss. Det er jo også en vakker fugl.
Det ble tidlig ettermiddag og vi returnerte for en økt med teori og redigeringstips. Even kan sine saker. Senere samme dag ble det middag hjemme hos Even og Jorunn. Pizza med hvit bunn, gresk salat og tilbehør. Veldig godt. Og litt skryteprat og jeg fikk hilse på ekornet de hadde reddet som nå var klar for det ville livet. En søt liten kar der altså.
På siste dagen ville vi prøve oss på hønsehauken og vi dro ut i ni-tiden, rigget oss til i hvert vårt telt og satte oss til å vente. Og vi ventet og ventet. Timene gikk, men ingenting skjedde. Even hørte at hauken var ved redet, men den dukket ikke opp der vi satt. Den pleier nemlig å lande på store stener for å «rydde» bytte før den flyttet seg til redet. Men akk, det ble bomtur etter nesten fem timer i teltet. Men jeg fikk en ny erfaring og gledet meg over spenningen. Dette var det siste jeg rakk før jeg dundret nedover på dovrebanen tilbake til Oslo og Nesodden. Tusen takk for turen, Even og tusen tusen takk til deg Jorunn for all oppvartning av mat og drikke. Jeg er evig takknemlig for alle opplevelsene og for det jeg har fått til som ny innen naturfoto.
Til slutt vil jeg takke Oda på Toftemo turiststasjon for fantastisk gjestfrihet. Dere anbefales på det sterkeste. Må gjestene bare strømme til…
Guide og turkamerat Even Hønsen Agerup. Han og kona Jorunn Jo Jo Jørgensen anbefales som sjefer og guider.
Toftemo turiststasjon som basecamp. Kjør på!