Tidlig på sommeren samles fotografer og fotojournalister i Fredrikstad for å snakke om foto og dokumentar. For det er fotodokumentar det dreier seg om 4-7. juni i plankebyen. I år feires 10 års jubileet for DOKfestivalen og Høgskolen i Oslo og Akershus, HIOA feirer 20 år med fotojournalistikk.

I disse dager som fotografer mindre og mindre blir faste redaksjonsmedlemmer og konkurransen blant frilansere blir tøffere blir fokuset på faget enda viktigere. Den visuelle formidlingsevne har en viktig plass i mediebildet og nyhetsformidlingen. Og det er nettopp gjennom DOKfestivalen og lignende arrangementer at dette kommer til rette. Siden dette er mitt første besøk ser jeg frem til dette med stor ydmykhet. Det er så mange flinke dokfotografer der ute.

Sammen med et kommende Fotografiets Hus i Oslo hvor fotografiet får sitt lenge ønsket utstillingsvindu vil DOKfestivalen og DOKFOTO formidle betydningen av fotografiet i historien og i fremtiden. Vi må ikke glemme den innsatsen fotografene går igjennom for å frembringe sine verk. Jeg har stor respekt for de gamle mesterne, men også for de nyere fremragende dokfotografene både fra innland og utland.

Krig/konflikt og mennesker i nød har gjort stort inntrykk på meg. Det er vel derfor jeg selv har valgt denne genren. Men også samfunnskritisk fotojournalistikk er av interesse. det vil jeg også lære mer om. Så til slutt vil jeg bare nevne dokumentar som kunstform. Kunst er jo så meget og den visuelle formen i en serie fotografier kan kommunisere på ulike nivåer. Det er faktisk ganske fasinerende å se hvordan vi betrakter og reagerer ulikt på fotografiet. Særlig gjelder dette når vi som fotografer vil formidle en historie. Neste gang du er på en utstilling, prøv å følg med på reaksjonsmønsteret til publikum. Artig!