Foto: Ole Chr. Eklund
Vi lever i et fritt samfunn, et demokrati med ytringsfrihet, sosiale rettigheter, et velfungerende velferdssamfunn. Vi kan protestere, sende klager, felle ledere, kaste regjeringer uten å risikere personlige konsekvenser. Så heldige er vi faktisk i Norge.
Friheten vår tar vi for gitt. Den er grunnlovsbestemt og ingen kan rokke ved det. Ser vi ut i verden er bildet et helt annet. Friheten kommer med konsekvenser, av det alvorlige slaget. Friheten er absolutt ikke selvfølgelig. Dissidenter og journalister har betalt den ultimate pris for denne menneskeretten som er så fraværende i enkelte land og de totalitære regimer verden over styres av mennesker med kun ett mål for øye: Total underkastelse.
Det var med dyp ydmykelse og kanskje litt selvforakt jeg deltok på Oslo Freedom Forum (OsloFF) denne uken. Møte med menneskene som har tatt kampen mot regimene og som har turt å si imot makthaverne. Menneskene som har flyktet fra eget hjemland pga sin overbevisning og deres kamp for folkerett, likestilling, menneskerettigheter og dype ønsker om et demokrati, har virkelig satt spor hos meg.
Undersøkelser viser at overlevelsen for nye demokratier fra totalitære styrer har sunket drastisk. 30% på 40 år. Dette er urovekkende. Hva er det i den menneskelige natur som får enkelte til å ønske å ha slik makt over andre? Hva er så farlig med det frie ord?…
