Det må noen endringer til

For ti år siden måtte jeg legge hammeren på hylla. Siden da har livet bestått av opp og nedturer. Kanskje litt fler nedturer når jeg tenker meg om. Det har vært tøft og slitsomt. Ikke bare for meg, men også de jeg har rundt meg.

Å leve av å være fotograf har jeg innsett at jeg ikke kan tross i mange forsøk på å finne muligheter. Jeg har ikke de rette ressursene til det. Det må noen endringer til for å få denne skrotten tilbake på skinner. Hva gjør mann? Jo, man skaffer seg et tiltak hos nav og begynner som kokk på kafè. Nå har det seg slik at jeg er litt i overkant interessert i mat så da var dette ganske naturlig. Det har naturligvis kostet mye krefter å venne seg til en hverdag jeg ikke har hatt på så mange år.  Jeg har fått veldig god oppfølging på Ås Stasjon, men det kreves at jeg må videre ut i ekstern bedrift og nå har det dukket opp muligheter. Jeg kan få både i pose og sekk.

For de av dere som kjenner meg så vet dere jo at jeg brenner for fotojournalisme/dokumentarfoto, og en av mulighetene er tilbudet om praksis i Amta (Lokalavis) som fotograf/journalist. Stor glede. Får egen pult, pc, og utstyr om jeg trenger. Også har jeg et par tilbud om praksisplass som kokk i to andre kafeer. To deltidsjobber. To store interesser. Også kan jeg gjøre mine egne ting ved siden av. Hurra! Jeg ser lys i tunnelen. Kjenner det river litt i angsten, men selvom jeg har mine anfall så står jeg i det og vil fremover.

Så jeg har mye å glede meg over fremover. Ny hverdag, nye muligheter. Ut av sofaen, sparkle kloremerkene på veggen 😛 og ut for å bidra. Gi meg styrke og mot til å klare dette for dette vil jeg. Dette er min unike mulighet. Dette vil jeg ikke gi slipp på. Nå er glasset halvfullt og jeg skal ha det til å renne over. Angsten skal ikke ødelegge dette.